Filosofisk supplement 4/2009: Tid

Hva er tid?

Enhver som tar spørsmålet innover seg (hvem har vel ikke gjort det), filosofen, et barn, eller hvermansen, vil oppleve at det mest umiddelbare nærvær, i all sin dagligdagse selvfølgelighet der klokken så fint holder styr på den – med ett vil forvandles til den største og mest ugjennomtrengelige gåte.

Refleksjoner om tid gir opphav til alt fra de største dypsindigheter filosofien har nådd – til de laveste plattheter. Tiden går, sier vi med et sukk. Men hvor platt kan slike utsagn være, når vi fortsatt ikke egentlig forstår dem? Og på den andre siden – filosofenes innsikter kan vi ta del i, men gjør de annet enn å åpne mysteriet?

Både Kant og flere filosofer med ham vil fortelle deg at tiden er grensen for vår erfaring. Å gjøre seg erfaringer om denne grensen er selv på grensen til vår fatteevne. For Descartes er jeg-et det første datum som erkjennes, men er ikke nå-et og tiden like fundamentalt? Jeg er, men like umiddelbart er jeg her nå. Slik er tiden på grensen av vår egen eksistens og erkjennelse av den i det hele tatt. Men selv om vi slår våre kloke hoder sammen og stanger aldri så hardt, så er kanskje grenser allikevel ikke noe som kan stanges gjennom? I temadelen av dette nummeret går vi i alle fall noen av dem opp:

Marie Skjoldal skriver i «Tid og evighet – evighet i tid?» om hvordan Augustin mente vi kunne overskride vår egen timelighet og ta del i evigheten, ved å legge sanselig erfaring til side og heller se med intellektets øye.

Kari Hoftun Johnsen tar i «Analogienes tyranni» for seg tid som en maktpolitisk størrelse i kolonialismens Afrika, og lar skitne spill, heller enn metafysikkens rene begreper, komme til overflaten.

Eirik Ørevik Aadland oversetter og introduserer et utdrag fra et brev av G. W. Leibniz til Samuel Clarke i «Hvorfor Gud ikke kunne skape verden et år i forveien». I Leibniz’ brev gis svaret på dette spørsmålet som en kritikk av Newtons begrep om tid og rom.

Feroz Mehmood Shah og Eirik Ørevik Aadland har intervjuet Thomas Krogh om temaer fra hans bok Virkelighetens tid.

I vår faste spalte Frem fra gjemselen skriver Jørgen Sandemose om hvordan Karl Marx’ teori forholdt seg til tidsbegrepet og hvordan misforståelse og tilsidesetting av Marx springer ut av lesninger med ensidig bakgrunn i fregeansk logikk, da denne har implikasjoner for hvordan man forstår tiden.

Eirik Sjåvik anmelder i «Apokalyptiske tider – historiefortelling fra venstresiden» bøker av Slavoj Žižek og Jaques Attali. Anmeldelsen fokuserer på forfatternes respektive spådommer om fremtiden, og diskuterer hvordan venstresiden, her ved to svært forskjellige representanter, kan lære noe av historien.

Med dette håper vi altså at vi har gjort alt annet enn bare å gi deg en tidtrøyte.

God lesning!

Eirik Ørevik Aadland & Hedda Hassel Mørch, redaktører

TEMA: TID

TID OG EVIGHET – EVIGHET I TID?
Artikkel av Marie Skjoldal

ANALOGIENENS TYRANNI – TID OG MAKT
Artikkel av Kari Hoftun Johnsen

Frem fra gjemselen:
FORTRENGTE FRUKTER
Av Jørgen Sandemose

TIDSREALISTEN
Et intervju med Thomas Krogh
Av Feroz Mehmood Shah og Eirik Ørevik Aadland

HVORFOR GUD IKKE KUNNE SKAPE VERDEN ETT ÅR I FORVEIEN
Oversettelse av Leibniz’ tredje brev til Clarke
Av Eirik Ørevik Aadland

APOKALYPTISKE TIDER – HISTORIEFORTELLING FRA VENSTRESIDEN
Slavoj Žižeks First as Tragedy, Then as Farce og Jaques Attalis Kort historie om framtida
Kritikk ved Eirik Sjåvik

 

UTENOM TEMA AN INTRODUCTION TO MODERN ROMANIAN PHILOSOPHY
Translations of extracts from Lucian Blaga and Emil Cioran
By Stefan Bolea

WHERE DARWINISM AND ANALYTIC PHILOSOPHY WENT WRONG
An Interview with Jerry Fodor By Hedda Hassel Mørch

DARWINISM AND THE NATURALISTIC TURN IN PHILSOPHT
An Interview with Daniel C. Dennett
By Jon A. Lindstrøm

RAPPORT FRA KRISTEVA-DAGENE
Kritikk ved Hege Dypedokk Johnsen

POSTMETAFYSISKE TIDER
Bokessay av Eirik Ørevik Aadland

Utdrag fra Den leksikryptiske encyklopedi:
BU-HURRA!-TEORIEN

Mesterbrev:
BIRGIT ARNEKLEIV

BIDRAGSYTERE

Eirik Ørevik Aadland (f. 1984) er mastergradsstudent i filosofi ved UiO.

Stefan Bolea (f. 1980) er Ph.D.-student i filosofi ved Universitetet i Cluj Napoca (Babes-Bolyai) og tilbringer dette semesteret ved UiO. Han er også redaktør for e-tidsskriftet EgoPHobia (www.egophobia.ro).

Hege Dypedokk Johnsen(f. 1985) er mastergradsstudent i filosofi ved UiO.

Kari Hoftun Johnsen (f. 1980) er mastergradsstudent i filosofi ved UiB.

Jon A. Lindstrøm (f. 1974) er Ph.D. i filosofi fra UiO.

Hedda Hassel Mørch (f. 1985) er mastergradsstudent i filosofi ved UiO.

Jørgen Sandemose (f. 1945) er førstelektor i filosofi ved UiO.

Feroz Mehmood Shah (f. 1986) er mastergradsstudent i filosofi ved UiO.

Eirik Sjåvik (f. 1984) er mastergradsstudent i filosofi ved UiO.

Marie Skjoldal (f. 1981) er bachelorgradsstudent i filosofi ved UiB.

ILLUSTRASJONER

Daniel Peder Askeland (f. 1985) er elev ved Kunstakademiet i Trondheim.

Ingvild Holtan (f. 1981) er mastergradsstudent i Visuell Kunst ved KHiO.

Lene Hauge (f. 1985) har studert ved Prosjektskolen og Nansenskolen (billedkunst). Studerer nå ved Strykejernet.

Stine Beate Schwebs (f. 1971) har studert filosofi, har master i ESST fra UiO og 2 årS utdannelse fra Einar Granum kunstfagskole. Ansatt ved Naturfagsenteret, UiO.

Bror Sander Berg Størseth (f. 1987) studerer ved kunstfag avdeling grafikk, KHiO.