Desperasjonsanimasjon

Silje Linge Haalands dikt preges av en sterk billedrikdom og rommer fortvilelse og stagnering, så vel som ekstase, lidenskap og fryd.  

Desperasjonsanimasjon henviser til vår tids enorme og ofte selvmotsigende flyt av informasjon. Å animere er et ønske om å gjøre levende, men en animasjon er også en illusjon. Diktene tydeliggjør omsorgen i det å ville bevare noe, som en orientering i det desorienterte, der ulike former for fellesskap imiteres, famles etter eller kjempes for. Alt og alle dras inn i desperasjonsanimasjonen. 

Diktene er spørrende, de formulerer begynnelser, tap, forskyvninger. Tingene, situasjonene er foranderlige og plastiske. Det å være, er oppe til forhandling.