Himmel er denne fargen

Han har nylig flyttet til en liten by hvor han skal starte en ny tilværelse. Byen virker helt tom denne regntunge og skyggefulle sommeren, telefonen ringer, men han vil ikke bli forstyrret. På gaten finner han et nøkkelknippe som passer til et hus i nærheten, og da han tilfeldig treffer en gammel kjæreste, inviterer han henne med inn.

Senere oppsøker han stedet der hun bor, i skumringen står han i hagen utenfor vinduet hennes og vil passe på henne. Han oppdager at en annen mann besøker henne om kveldene.

Morten Øens rene og lyriske prosa kaller fram stofflige stemninger der mørket avløser lyset, og romanen er en fortelling der overgangene mellom destruksjon og viljen til å gjøre det rette, klarsyn og syner blir uklare. Morten Øens andre roman er vakker og urovekkende.

”Stilrent og politisk ukorrekt om kunsten å dø … Øen har et klokkeklart rent språk. Ikke bevisst såkalt minimalistisk, men mer rensket for enhver klisjé”
CATHRINE KRØGER, DAGBLADET

”Poetisk preget prosa … Poeten Øens andre roman har sin fornemste kvaliteter i en uhyre presis og poetisk preget prosa … Han skriver en vidunderlig fortettet lyrisk prosa der bilder, bevegelser, farger, lukter/dufter, hørsel, ja alle sanser berøres av et språk som er så finmasket og samtidig klart at det i seg selv gjør boken til en glede å lese”
KNUT ØDEGÅRD, AFTENPOSTEN

”Stille og ettertenksom prosa … presist og lavmælt … Språket i Øens bok er presist og langsomt og bører preg av at forfatteren er poet”
KJELL JØRGEN HOLBYE, FREDRIKSSTAD BLAD

”Ordkunstneren Øen er sterkt nærværende. Måten han beskriver vær og temperatur på … eller når han beskriver fuktig gress så du synes det minner om et japansk maleri – alt er vakkert og bidrar til å skape den spesielle stemningen som er i boken”
EMIL OTTO SYVERTSEN. FÆDRELANDSVENNEN

”Språklig overbevisende … Øen skriver gjennomgående godt, til tider svært godt”
KLASSEKAMPEN

”Det er tydelig at Morten Øen bringer poesien videre fra sin lyrikk. Språket viser sans for detaljenes tyngde, det er lavmælt og dvelende … Morten Øen skriver velkomponert og presist”
KJERSTI JUUL, VÅRT LAND

”Kraftfullt psykologisk portrett som endar i det distanserande sjeldsynte”
MARGUNN VIKINGSTAD, DAG OG TID

”Sterkt portrett av grensetilstand … Det er et eller annet uavklart fortidig her som forplanter seg som en dyp, dirrende uro gjennom hele teksten … en språklig og stilistisk svært vakker roman”
SIGMUND JENSEN, STAVANGER AFTENBLAD