Nå solen med en finger

Nå solen med en finger handler om ensomhet, sorg og angst, - det å miste seg selv, og destruktiviteten som vokser frem i takt med følelsen av å være verdiløs og isolert. Diktene beskriver sammenbruddene og forsøkene på å bygge seg opp igjen. Alexander Bertin Øyhovdens dikt preges av et sjeldent overskudd, et vitalt håp og ikke minst et helt eget billedspråk som demonstrerer det livsbejaende i å fortsette uansett:

 barna

 jeg jobber med barna

av samme grunn som vokteren jobber i fyrtårnet

vi trenger lys

vi trenger en liten gutt

som sier han ikke vil spise kylling

fordi han er redd for å få vinger

og en jente med kritt

som tegner et øye i skolegården

så jorden kan få se himmelen