Om gudenes natur / Om vennskapet

De to skriftene som er samlet i denne boken hører til det hektiske filosofiske forfatterskap som ble til mot slutten av Ciceros liv. Cicero fulgte i denne perioden det politiske spill rundt Caesars maktkonsentrasjon med et mer resignert blikk enn tidligere. Filosofien hadde alltid spilt en viktig rolle for ham: han hadde studert hos greske lærere både i Athen og Roma, men tidligere ikke selv skrevet noe særlig om rent filosofiske emner.

I kontrast til mange greske filosofer var Cicero opptatt av filosofiens betydning i det praktiske liv. Han brukte sine filosofiske skrifter til å introdusere teoretiske filosofiske debatter for sitt romerske
publikum i en velskrevet og elegant form, med eksempler fra egen erfaring.

"Om gudenes natur" ble skrevet i år 45 f.Kr. og består av tre bøker. Bok I gjengir epikureiske synspunkter på gudenes eksistens og deres relasjon til menneskenes verden og gjendriver dem. Bok II gir en presentasjon av stoisk teologi. I bok III kritiseres den stoiske teologi fra et filosofisk ståsted som ligger nærmere den akademiske skeptisisme, den filosofiske retning som var rådende i Platons akademi på Ciceros tid, og som Cicero kjente fra sine studier i Athen.

"Om vennskapet", dedisert til Ciceros nære venn Atticus, ble skrevet sommeren og høsten år 44 f.Kr. Samtidig vendte Cicero tilbake til politikken etter mordet på Caesar. Skriftet er formet som en fiktiv dialog som finner sted i år 129 f.Kr. kort tid etter Scipio Aemilianus' brå død. Scipios nære venn Gaius Laelius samtaler med sine svigersønner Gaius Fannius og Quintus Mucius Scaevola om vennskapet. Vennskapets natur og betydning var et viktig tema innen den antikke filosofi. I dialogen tar Laelius etter tur for seg tre hovedspørsmål: Hva er et vennskap, hvilken verdi har det, og hvilke praktiske retningslinjer kan gis for vennskapsforbindelser?

Boken utkommer i Thorleif Dahls Kulturbibliotek.