Lasso 2/2011: Galskap

«Med det fjerde nummeret av Lasso i hendene tenker jeg at tidsskriftet ikke har blitt noe særlig bedre i løpet av det knappe året det har eksistert, men at det er bra – virkelig bra! – at bachelorstudentene i litteraturvitenskap på Blindern har klart å holde utgivelsesfrekvensen oppe. Alle som har forsøkt seg på liknende prosjekter selv vet hvor krevende det er.

Det nye nummeret handler om kropp, både virtuose og makabre, begrensende og frigjørende kropper. At tilnærmingen til temaet virker nokså løst definert, er kanskje ikke så dumt hvis man tar i betraktning hvor vanskelig det kan være å si noe om hvordan kropper henger sammen. De beste tekstene her henger faktisk ikke helt i hop, men er satt opp punktvis: Kristina Leganger Iversens notater om Stig Sæterbakken, Chopin, og skjeletter, John Are Straube Johnsens notater om kroppsbygging og Elin Kittelsens litterære fragmenter om Liu Xiaobo utmerker seg.

Jeg liker Lassos uanstrengte veksling mellom sjangere (intervju, artikkel, dikt, anmeldelse, etc.) og mellom unge skribenter og etablerte forfattere som Ingrid Storholmen og Espen Stueland. De lengre artiklene inneholder interessante lesninger av Herta Müller, Lars Ramslie og Cora Sandel, men likner kanskje litt for mye på semesteroppgaver i litteraturvitenskap.

I det hele tatt kunne de fleste tekstene tjent på strammere redigering og en mer gjennomtenkt og engasjerende presentasjon av stoffet. I litt for stor grad må leseren lete etter de gode poengene. Denne letingen blir ikke enklere av at skriftstørrelsen er så liten at rett og slett er en kroppslig anstrengelse å lese Lasso i lengre strekk.

[...]»

-- Ellef Prestsæter, Klassekampen