Vagant 3-4/2019

«Nyhetsbildet sommeren og høsten 2019 gjorde det klart at kartet over jorden krever å bli tegnet på ny: Regnskogen brenner. Polarisen smelter. Utposter som Grønland, Kurdistan og Hongkong er under politisk og militært press. De geopolitiske strategiene har igjen antatt autoritære former, og i takt med havets stigning, vokser de private formuene inn i himmelen. 2010-tallet har manglet fremskrittsoptimistiske vyer, og avsluttes betegnende nok med medienes tilbakeblikk på forrige århundres mest skjellsettende teknologiske hendelse (i konkurranse med atombomben), nemlig menneskets ferd til månen.»

Siste års måneferdsjubileum bragte det kanskje fremste uttrykket for modernitetens oppdager- og oppfinnerånd tilbake i søkelyset. I løpet av det nye tiårets første måneder, etter at 3-4/2019 var ferdigstilt, har mye forandret seg, i et svært hurtig tempo. I januar ble det enda synligere hvordan de geopolitiske spenningene er i ferd med å forlenges til rommet. Da signerte Donald Trump USAs nye styringsdokument for forsvarssektoren, og introduserte en sjette gren av amerikanernes militære styrker: US Space Force. Samtidig varslet Kinas største romfartsselskap at de alene planlegger mer enn 40 rakettoppskytinger bare i 2020. NASA kunngjorde at de var klare til å sende sin nye rover, Mars 2020, i retning den røde planeten.

Så spredte covid-19-viruset seg over kloden, og verdens land fikk annet å tenke på. Det betyr imidlertid ikke at stormaktsspillet er blitt satt på vent, snarere har koronakrisen tilspisset en rekke ulmende konflikter. Pandemien har ført til nye spenninger mellem Kina og USA, og den kalde krigens våpenkappløp er nå i ferd med å gjentas med halvsivile teknologier som 5G-nettverk og kunstig intelligens. Også romfartens entreprenører arbeider ufortrødent videre: 27. mai skulle den første bemannede oppskytningen av et kommersielt romfartøy finne sted, som et samarbeid mellom NASA og SpaceX. På grunn av værforholdene ble denne utsatt til i dag, 30. mai. I den anledning presenterer vi en forsmak på det omfattende romnummeret, Anders Dunkers bokessay «Morgenstemning på Mars».

Det nye romkappløpet har dessuten sine skandinaviske avleggere. 20. mai gikk Stortingets næringskomité inn for å bevilge i overkant av 300 millioner kroner til byggingen av Andøya Spaceport, og få dager etterpå erklærte næringsminister Iselin Nybø (V) at regjeringen har satt av pengene som skal til for å starte allerede til høsten, noe som gir Norge en gunstig posisjon i konkurransen om å bli nytt hovedsete for europeisk satellittoppskyting. Første rakett skal etter planen skytes opp om halvannet år, høsten 2021. Prosjektet, drevet frem av Andøya Space Center, eid av den norske stat og Kongsberg Våpenfabrikk, aktualiserer tidligere stortingsrepresentant Snorre Valens utspill om at en mer aktiv satsning på romfartsteknologi, kan være veien ut av Norges betydelige investering i våpeneksport.

I et videre perspektiv er forsøkene på å kolonisere rommet og zoonotiske pandemier som Sars, fugleinfluensa, Ebola og covid-19 ikke så ubeslektede fenomener som man kanskje først skulle tro. I likhet med den globale oppvarmingen, dreier det seg om konsekvenser av menneskets erobring av stadig nye områder – en virketrang som er i ferd med å bringe hele jordens befolkning sammen i ett skjebnefellesskap. Kanskje hadde den gresk-romerske forfatteren Plutark (46–120) rett i sin dialog om månens overflate, De facie in orbe lunae, der han fremmet et syn på månen som en eksakt speiling av jorden? Vi skuer opp mot månen og er både her og der – samtidig.

Da samfunnene stengte ned i begynnelsen av mars, hadde redaksjonen nettopp ferdigstilt tekstene til dette årets første utgave. 1/2020 inneholder en rikholdig avdeling om NAV, trygd og sosial usikkerhet, som ble igangsatt av den såkalte «Trygdeskandalen» som preget den norske offentligheten i 2019. Der kom det frem at mottakere av sykepenger fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) i årevis er blitt idømt fengselsstraffer for å ha oppholdt seg i utlandet – på et juridisk grunnlag som strider mot EØS-avtalen. Saken fikk store politiske konsekvenser, og debatten om reformer av sosiale ytelser har tiltatt i styrke under koronakrisen. I nummerets leder heter det: «Hvilke rettigheter skal man ha når man forsørges av staten? Trygdeskandalen avslørte at noen er likere enn andre, også i velferdsstaten: Så lenge man er i arbeid, har man alle grunnleggende rettigheter. Med en gang man blir syk og mottar penger fra det offentlige, er det helt andre regler som gjelder – man mister for eksempel bevegelsesfriheten.»

Siden disse ordene ble skrevet i begynnelsen av mars, har Norge gått fra 65 000 til 181 500 arbeidsledige (6,4 % av arbeidsstyrken). 90 prosent av nye ledige oppgir permittering som følge av covid-19 som årsaken til arbeidsløsheten. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt at velferdsstaten aldri har vært under sterkere press, mens det i Vagant 1/2020 heter: «For den som vil være med på å definere morgendagens systemer og synet på forholdet mellom menneske, samfunn og natur, er det ingen tid å miste. Om litteraturen ikke er på høyde med tidens utfordringer, vil den vanskelig kunne bidra til våre forestillinger om et bedre liv. De endringene vi går gjennom nå, krever at vi er i stand til å se oss selv fra utsiden.»

 

    Audun Lindholm (red.): Vagant 3-4/2019
  • Forlag: Vagant
  • Utgivelsesår: 2020
  • Tidsskrift: Vagant
  • Kategori: Tidsskrifter
  • Lagerstatus:
    Mange igjen
  • ISBN:
  • Innbinding: Heftet